Forbilder og helter, hvor ble dem av..

Idag i en alder av 48 år så sitter jeg her og blir lettere sjokkert hvordan noen nesten forguder noen man aldri har møtt, men bare sett dem på tv eller noe. Jeg har ingen forbilder idag, for nå er jeg såpass sikker på meg selv, at jeg har kun meg selv som jeg stoler på og holder av.. Og det betyr ikke at jeg er en narsissist og tilber meg selv. Men er såpass voksen at jeg tror at ‘stjerner’ lever kun på himmelen og universet. Folk som Brad Pitt, Tom Cruise, Dali Lama og selveste Paven har aldri gått i mine sko og vet lite om den virkelige verden. Kjendiser som er millionærer, vet lite om hvordan det er å sulte og mange av dem gir ikke tilbake, når dem kommer på toppen. Om jeg aldri går glipp av en Tom Cruise film, betyr ikke det at jeg leser alt jeg kommer over med ham. Bryr meg lite om han er Scientolog, bare han lager bra filmer og er den bese skuespiller idag.

Ja til og med Per Fuggeli er ikke noe forbilde og ikke noen jeg vil ta imot råd fra. Han mistet helt virkelighetsoppfatning av vår verden, når han klarte å gå ut i media og si at vi må prøve og forstå barneekteskap og møte pedofile med forståelse. Men slike grusomme utsagn, har vi en tendens til å glemme fort… Men Fuggeli har sagt mye bra også og det er mye sant, vi må gi mer f og tro på oss selv. Men dette har jo jeg sagt nå i mange år, men jeg heter ikke Fuggeli og bor ikke alene i ei hytte på Jæren, som han gjorde på sine siste år. Måtte han allikevel hvile i fred.

Jeg hadde før som et stort forbilde, Bruce Lee, Elvis Presley og Jesus. Jeg tror ikke jeg hadde kommet meg gjennom min barndom og hadde og er den jeg er idag, hvis ikke det var for disse. Bruce Lee bygget meg opp mentalt og fysiskt og Jesus var den jeg prøvde og prøver idag også å leve etter. Jeg stopper opp av og til og spør meg selv, hva hadde Jesus gjort i denne situasjonen. Og det er synd og meget sant, det er ikke mer forbilder i denne verden, som løfter enn opp. Det som ungdommer ser opp til idag er Manson og Eminem, som sprer hat og uro. Ser lite godt ut og tekster som er fulle av banneord. 

Alle har sinne idoler i sin ungdom og liker å lese om kjendiser. Jeg har selv i min barndom og ungdom møtt noen av dem. Den første var Selveste Julie Ege, som var James Bond dame. Jeg var kun 4 år og var med min søster på Sola stranden på sommeren. Plutselig så kom Julie Ege over og ga meg en iskrem og sa at jeg var utrolig søt. Jeg husker jo ingenting av dette, da jeg kun var 4 år, men det var jo stas da og jeg smiler litt den dag idag, når jeg vet at hun sa det til meg.

Den andre var at jeg var 15år og var med min bror, i hans bil. Vi sto i et lyskryss i Stavanger på en plass som heter Mariero. Der bodde også moren til en av dem  i Dollie De Lux, tror jeg er ikke helt bombesikker..  Men vi sto nå der og opp på siden av min brors bil kom Adrian/Bjørnov og dem så meg og jeg så dem og da slengte en av dem et slengkyss til meg. Jeg ble bare helt starstrucks og den levde jeg på lenge (gjerne litt for lenge, haha)

Og så var det Trine Rein da. Hun og hennes band som het Saturn sang på en uteplass i Sandnes. Hun var ikke kjent den gang og hun sang cover låter. Jeg og 2 andre gutter var der og hun kom rett foran meg og sang ‘Together forever’ av Rick Astley. Hun sto gjennom hele sangen rett foran meg og sang. Jeg måte tåle litt mobb etterpå fra gutta og den dag idag, så sier han andre spøkefullt, ‘så, hvordan går det med Trine Rein da, haha.’ Men han er nok litt sjalu ja, for hun ble jo stor og er enda ei fine dame.

Så var jeg i sammen med ei Jenta fra Oslo, som kjente mange av kjendisene i Oslo. Vi stoppet opp og hun snakket med mange av dem, jeg sto rolig ved siden av henne og slet litt med å holde meg rolig. Hun tok meg med på Disko og hun gikk alltid forbi kø og rett inn. Hun klarte også å skaffe en signert plakat av selveste Britney Spears, når hun sist var i Norge, som min datter fikk av henne. Hun var mitt Oslo eventyr, som en liten gutt fra lille Stavanger tok til sitt hjerte. Men hun også en helt vanlig Jente, som likte meg en kort stund. Skulle bare ha vist da, at det var henne som var helten og ikke Finn Kalvik som dunket borti meg på vei ut. 

Så det kan jo ha noe å gjøre at jeg også har hatt min tid med kjendiser og var opphengt i dette før. Men dem virkelige kjendisene og forbilder er og bør være våre foreldre. Dem som slet med oss og holdt ut. Vi som er foreldre idag, vi vet at det ikke er alltid lett å ha unger. Det er en stor jobb og et større ansvar. Så uansett hvordan dem var, på vondt og godt, Våre søsken og nære venner, det er alltid noe godt fra dem. Vi er slik vi er idag, pga av vår oppvekst. Vi må være våre egne helter, for dem vi møter på veien, dem ser seg selv i oss. Så vær full av dere selv, men samtidig ydmyk og takknemlig.  Vi er dem som slitter innimellom, når vi ikke har penger og stresser. Når vi holder ut enda en dag, når vi forsetter å tro på en lykkelig slutt. Vi skal aldri gi oss, for heltene er deg og meg.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg