Barnevernet er blitt skremselsord!

Leser litt om barnevernet og det er trist lesing, som får oss sinte og frustrerte. Jeg tror at nesten alle barnefamilier har vært borti eller ivertfall kjenner noen, som har hatt sin del av barnevernet.

I mange land er det norske barnevernet kjente for å drive terror og gjøre det omvendte om å hjelpe familier. Når ei mor søker asyl i Polen og ei annen i Malasya, da må noe være alvorlig galt med det norske barnevernet. Hvorfor kan dem ikke bare komme i dialog med barnevern og få hjelp. Fordi i nesten alle tilfeller så tas barnet fra foreldre uten å høre på verken mor eller far og barn. Det trengs viss ikke noen beviser idag om mishandlig eller urett. Det kan være så lett,  å bare sette ut rykter eller en påstand..

I mitt tilfelle var det ei mor som ga lit ris til sitt barn en eneste gang, og barnet gikk i barnehagen å sa at mamma slo meg på rompa igår. Da kom barnevernet på døren og dem følgte opp hver eneste uke med besøk. En gang klarte hu minsta å si at mamma lot meg ikke se på tv og slo fjernkontrollen i hodet mitt. Hun var da 6 år og vi vet alle at barn sier mye rart og det kan komme ut galt.. Men da fikk barnevernet grunn og truet med å ta barna fra moren. Jeg ble da oppringt av ei mor i panikk og jeg kom til Norge. Jeg gikk å møter, med både den ene og den andre.. Dem kjente til meg og min situasjon, hvorfor jeg måtte flytte fra Norge. Dem sa at jeg kunne ta over barna 100 prosent, så lenge jeg holdt dem vekke fra sin mor. Jeg skrev brev, der jeg forklarte og la frem om at barnas mor ikke slo sine barn osv..

Jeg viste da at moren hadde et temprament problem, men ikke voldelig i den forstand. Hun er fra et annet land, der der er vanlig å gi sine barn streng oppdragelse og ris på rompa er ‘vanlig.’ Jeg klarte på egenhånd å hamle opp med barnevern, ei dame som jobbet som barnevernkonsulent, som ikke hadde egne unger en gang. Men hun hadde jo ‘utdannelse,’ så hun viste hva hun snakket om.. Men jeg spør meg selv i dag, er det ikke nødvendig også å ha livserfaring i denne jobben, å ha egne erfaringer med egne barn!

Jeg snakket et par runder med moren som var nær randens sammenbrudd og viste ikke hva hun skulle gjøre. Jeg fikk henne til å love å aldri så mye å legge en finger mer på barna. Hvem av oss der ute, kan si med handen på hjertet at man aldri har så mye lagt en finger på barna våre. Det er ikke en enkel sak å være foreldre idag og noen ganger så trekker dem oss opp, så mye at vi bare klikk klikk klikk… Men det som er viktigst å forstå er at vi kan ikke banke vett inn i våre barn. Hvis vi bruker vold, så avler vi vold. Vi må være som speil for dem og lære dem å høre gjennom dialog og forståelse.

Barnevernet må gjøre det samme, dem må lære seg å lytte og forstå. Lære en foreldre hvordan det virket i Norge, at vold uansett størrelse er totalt uakseptabelt. Send foreldre som dem mener ikke er egnet på foreldrekurs. Noe våre ny landsmenn som kommer hit, burde være et krav til å få bli i Norge. 

Og så klart av barnevernet også gjør noe godt og noen ganger ingenting. Dem tok alle mine søskens barn fra dem, men der kunne dem også funnet tid til dialog og gitt advarsler. Men jeg har jo sittet her og lurt på hvorfor dem aldri tok meg, meg som er opp vokst med foreldre som hadde alkoholproblemer og vold i hjemmet. Politibilen var hos oss 2 ganger i uken i mange år og det var mange ganger jeg ønsket at noen kunne hjelpe meg. Jeg var kun 11 til 14 og skolen, naboer og medelever viste hva som foregikk. Men ingen tok meg, ingen spurte hva som foregår hjemme Ronny, hvordan har du det.. Min eneste gjenlevende søster har i dag problemer med alkohol og tabletter, men hun klarer seg og er oppegående. Hun har fått beskjed om at hun kan saksøke Stavanger Kommune, for at dem ikke grep inn. For Staten Norge har sitt ansvar at vi som barn, skal vokse opp og føle oss trygge. Barnevernet gjemmer seg og sier at i hver en sak, så har dem tausehetsplikt. Til og med hvis dem involverte sier at barnevernet kan si og gi sin versjon av saken, så vil aldri barnevernet si noenting. Men man hører jo alt fra saker der barn har blitt tat fra indiske familier, pga av barn sitter på gulvet og spiser mat og foreldre som bruker hverandre og barn til å få sin rett til å ha dem..En foreldre som lyver og bruker sine egne barn mot den andre foreldre, som planter og hjernevasker sitt egne barn, ja dem burde skjemmes. Barn trenger begge foreldre uansett. 

Vi som foreldre er ingen av oss perfekte og heller våre barn er helt like dem andres. Noen har agresjonsproblemmer og noen er for rolige igjen. Vi må lære oss selv og våre barn og uttrykke oss på et dannet og normalt hvis. Barn må også få friheten til å leke og skrike, uten at vi alltid ber dem om å roe seg ned. Vi bør ikke være redde våre egne naboer, hvis våre barn skriker at dem ringer barnevernet. Hvis en nabo har mistanke at et barn har det vanskelig eller tøft, ta da kontakt og snakke med dem først. Barna bør alltid komme først og det bør aldri gå prestisje i barnevernet, om å ta vekk og skille foreldre fra deres egne barn.   

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg